Innledning: Apotekets tradisjonelle rolle, som salgssted for legemidler til sluttbruker, er blitt utfordrende på grunn av lavere inntekter fra medisinsalg. Det er følgelig viktig at apotekene påtar seg nye oppgaver knyttet til farmasøytisk omsorg. To systematiske oversikter identifiserte rundt 90 programmer i verden der apotekene tar betalt for kognitive tjenester, men implementeringen varierer, og kun få program har rapportert kliniske og økonomiske utfall. I Danmark ble det i 2005 innført en offentlig finansiering av inhalasjonsveiledning på apotek for pasienter med astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) – «Tjek på inhalation». Det er også planlagt å innføre en liknende tjeneste i Norge. Det er uklart hvilke faktorer som førte til innvilgelsen av den offentlige betalingen i Danmark, og hva som lå til grunne for prisen av tjenesten. En studie viser at det kliniske potensialet av tjenesten ikke er fullt utnyttet. Begrensede data foreligger om helseøkonomiske gevinster ved kognitive farmasøytiske tjenester i nordiske land. Kostnad-effekt-analyser (KEA) kan, i følge litteraturen, benyttes til estimering av effekten av farmasøytiske kognitive tjenester ved astma/KOLS. Hensikt: Målet med prosjektet var å undersøke erfaringer med innvilgelse av en offentlig finansiert farmasøytisk kognitiv tjeneste i Danmark rettet mot astma/KOLS-pasienter – «Tjek på inhalation», samt implementering av denne tjenesten i apotek. Prosjektet inkluderte også undersøkelser av hvilke holdninger den norske apotekbransjen, samt andre interessenter har til implementering og finansiering av en liknende tjeneste i Norge. Det skulle også utforskes hvilke metoder som potensielt kan benyttes til helseøkonomisk evaluering av inhalasjonsveiledning gjennomført av apotekfarmasøyter. Metode: Totalt syv ekspert-informanter fra Danmark og Norge deltok i prosjektet. Intervjuene ble gjennomført i perioden fra juli 2015 til september 2015. Resultater: Både de norske og danske informantene forbinder apotekets rolle med farmasøytisk omsorg. Hvis man skal skaffe en statlig refusjon av farmasøytiske tjenester er det avgjørende med en systematisk tilnærming som inkluderer solid dokumentasjon. Når det gjelder prissetting av kognitive tjenester er danske og norske informanter samstemte i at farmasøytenes tid er det viktigste elementet. Ved gjennomføring av randomiserte studier kan man måle effekten av farmasøytiske tjenester rettet mot astma/KOLS-pasienter. Astma symptomstatus, helserelatert livskvalitet og etterlevelse er foreslåtte endepunkter. Kostnad-effekt-analyser (KEA) er nevnt som egnet for økonomiske evalueringer av kognitive tjenester. I forhold til implementering, er utfordringene knyttet til offentlig finansiering, farmasøyters selvtillit vedrørende egnet kompetanse, samt pasientkommunikasjon. Konklusjon: Denne studien viser at dokumentasjonen av effekten farmasøytiske kognitive tjenester har på pasienters utfall (astma/KOLS-pasienter) var avgjørende for innvilgelsen av refusjon for inhalasjonsveiledningstjenesten i Danmark. Helseøkonomiske bevis spiller en viktig rolle i denne prosessen. Implementering av inhalasjonsveiledning krever en standardisering av tjenesten, sertifisering av farmasøyter som skal utføre tjenesten og nøyaktig planlegging av alle trinn i prosessen.